Meny Logg inn

Ordliste

Spørreskjema, spørreundersøkelse, undersøkelse, frekvens og andre begreper forklart på en enkel måte...

Lage en spørreundersøkelse gratis

A

Aggregerte data
Sammenstilte eller samlede data. Data som er til en viss grad bearbeidet eller slått sammen til større enheter.
Anbefaling om viderearbeid
Beskriver fremgangsmåten ved undersøkelsen som skal hjelpe løse oppdragsgivers problem, og som bør bunne i dataene så vel som forskningsmål.

B

Bearbeiding av data
En prosess der man bearbeider datamaterialer slik at det er egnet til viderearbeid. Prosessen består blant annet av kontroll og retting av data, koding og kategorisering.

C

CAPI
(Computer Assisted Personal Interviewing, på norsk EDB-assistert intervjuing) En framgangsmåte for spørreundersøkelser der intervjueren stiller spørsmålene og noterer svarene svarene til respondentene på en bærbar PC eller en annen type utstyr.
CATI
(Computer Assisted Telephone Interviewing) En framgangsmåte for spørreundersøkelser der intervjueren stiller spørsmålene over telefon og og noterer svarene svarene ved hjelp av et online spørreskjema.
CAWI
(Computer Assisted Web Interviewing) En framgangsmåte for spørreundersøkelser der respondenten selv leser spørsmålene og fyller ut et elektronisk spørreskjema som ble sendt på e-post eller som er tilgjengelig på internett. CAWI er tidsbesparende og billigere enn både CAPI og CATI, men man bør ta i betraktning følgende:
  • Det finnes fremdeles en liten andel av befolkningen som ikke har tilgang til internett (ca. 7% i 2012).
  • Noen av respondentene kan gi uærlige svar av frykt for misbruk av data.
  • Resultatene varierer avhengig av hvordan man velger ut respondenter: tilfeldig utvelging, en egen database eller et nettpanel.

D

Data
Data er et vidt begrep som omfatter alt som bli registrert og behandlet og som danner grunnlaget for informasjon. Data kan også defineres som en fysisk representasjon av opplysninger f.eks. i form av tekst. Med hensyn til kilde skiller vi mellom primærdata og sekundærdata og med hensyn til grad av behandling snakker vi om aggregerte data og rådata.
Datainnsamling
En framgangsmåte for å innhente data fra informanter. Innen kvantitativ forskning benytter man seg ofte av intervju, observasjon og eksperiment, mens slike metoder som dybdeintervju og fokusgruppe er bedre egnet for kvalitativ forskning.
Dybdeintervju
En type intervju som brukes innen kvalitativ metode der intervjueren snakker med kun en respondent eller informant i et forsøk på å finne ut hva som er respondentens syn, tanker og beveggrunner. Det anbefales at et dybdeintervju ikke overskrider 60 minutter. Dybdeintervju kan gi en dyp innsikt i problematikken, men er en tidskrevende metode.

E

Eksperiment
En sentral del av den vitenskapelige metode som går ut på å iscenesette en situasjon eller skape visse betingelser for deretter å kunne observere og registrere virkningene av denne situasjonen. Eksperimenter kan gjennomføres både i laboratoriet og i felt.

F

Frekvens
Antall ganger en observasjon forekommer i en måling eller datasett, f.eks. hvor mange respondenter som har svart at de eier bil eller driver sin egen bedrift. Vi skiller mellom:
  • Absolutt frekvens – Hvor mange ganger en viss observasjon eller et visst resultat forekommer i en statistisk undersøkelse.
  • Relativ frekvens – Antall observasjoner av en bestemt hendelse delt på totalt antall observasjoner, uttrykkes vanligvis som prosenttall.
  • Kumulativ frekvens – Den kumulative frekvensen til en verdi i betyr antallet forekomster av denne verdi samt lavere verdier.
Forskningsmål (Undersøkelsesformål)
Det å formulere en klar problemstilling slik at dataene man samler inn kan omformes til informasjon og brukes for å finne sammenhenger og komme fram til konklusjoner som kan løse oppdragsgiverens problem. Det er viktig at undersøkelsesformålet ikke blir altfor omfattende, noe som kan medføre til en vesentlig økning i kostnadene.
Forskningsplan
Et dokument som beskriver forskningsproblemet, den planlagte framgangsmåten for innhenting av data, formålet for undersøkelsen, målgruppen, informantutvalget og andre detaljer angående undersøkelsen.
Forskningsproblem
Problemstillingen i undersøkelsen, området som skal undersøkes og der man skal samle inn data. Forskningsproblem er ikke ensbetydende med oppdragsgiverens problem, men henger sammen med det.
Fokusgruppe
En type undersøkelse oftest innen markedsforskning som kan beskrives som et strukturert gruppeintervju ledet av en ordstyrer. Deltakerne – gjerne mellom 6 og 10 personer – utveksler meninger og synspunkter og debatten blir tatt opp med bilde og/eller lyd. Deltakerne bør avspeile målgruppen.

G

Gruppeintervju
Se fokusgruppe.

H

Hypotese
En ubekreftet antakelse som man bør etterprøve for å bekrefte eller avkrefte den. En hypotese kan f.eks. handle om en eller flere variabler i en undersøkelse. Vi skiller mellom:
  • beskrivende hypoteser – Forteller om tilstanden til en eller flere variabler
  • forklarende hypoteser – Belyser forholdene mellom variablene
Hypotesetesting
En statistisk metode for å teste antagelser om egenskaper ved populasjonen som er gjenstand for undersøkelsen. En viktig del av hypotesetesting er sannsynlighetsregning.

I

Intervju
En populær metode for å samle inn data i marked forskning. Den består i å stille spørsmål til respondentene. Det finnes flere måter å gjennomføre et intervju på – spørreskjema.
Informasjon
Kan beskrives som behandlede og bearbeidede data. Informasjon kan også defineres som data som gir mening og som derfor forteller oss noe om de forhold som er gjenstand for undersøkelsen. Vi skiller mellom ulike typer informasjon:
  • Etter kilde:
    • Primær informasjon – informasjon framskaffet med utgangspunkt i primærdata,
    • Sekundær informasjon – informasjon framskaffet med utgangspunkt i sekundærdata fra tidligere undersøkelser,
  • Etter innhold (fakta, meninger, beveggrunner).
  • Etter hva slags form den har:
    • Numerisk informasjon – uttrykt i form av tall.
    • Tekstinformasjon – uttrykt i form av tekst.
    • Andre f.eks. grafisk informasjon, eller lydinformasjon.
  • Etter hva slags forhold som:
    • Kvantitativ informasjon kan representeres i form av tall; bearbeidede kvantitative data.
    • Kvalitativ informasjon angår forhold som vanskelig kan uttrykkes i form av tall, f.eks. meninger, beveggrunner.
  • Etter tilgjengelighet:
    • Offentlig tilgjengelig informasjon.
    • Ikke-offentlig informasjon.
Ikke-lineær sammenheng
Et forhold mellom to variabler som ikke kan betegnes som rettlinjet, dvs. der den ene variabelen ikke endrer seg i takt med den andre. Jamfør lineær sammenheng.
Intervju
En metode for å samle inn data som er særlig populær innen kvalitativ forskning, der intervjueren – helt en person med bakgrunn i psykologi eller sosiologi – samtaler med en informant av gangen (dybdeintervju), eller med et større antall personer (fokusgruppe). Intervju brukes også innen kvantitativ forskning med den forskjell at man intervjuer et langt større antall informanter, og svarene er vanligvis mindre omfattende.
Intervju
Se dybdeintervju.
Ikke-representativt utvalg
Utover sannsynlighetsutvelging finnes det flere måter å trekke ut et ikke-representativt utvalg på. Vi kan nevne blant annet:
  • Kvoteutvelging – I forkant av undersøkelsen kan man bestemme seg hvor mange som oppfyller et eller flere bestemte kriterier som skal være med i den: f.eks. et visst antall kvinner og menn
  • Selvutvelging (selvseleksjon) – respondenter bestemmer seg for å delta i en undersøkelse selv. Et godt eksempel på selvutvelging er betalte spørreundersøkelser.
  • Skjønnsmessig utvelging – forskeren velger selv informantene, på en måte som ikke er tilfeldig. Man kan holde seg til det man mener er representativt, men det er svært vanskelig å få til et representativt utvalg.
  • Slumputvalg (bekvemmelighetsutvalg)– Man kan stille spørsmål til tilfeldige forbipasserende på gata eller på et kjøpesenter.

K

Korrelasjonsindeks
Viser samvariasjonen eller korrelasjonen mellom to variabler. Korrelasjonsverdien kan ligge mellom 0 og 1 der 0 betyr ingen lineær avhengighet mens 1 betyr en veldig sterk lineær avhengighet.
Kategorisering (sortering)
En prosess der man seter opp ulike kategorier som ulike variabler eller svarene i en undersøkelse kan falle inn under. Kategoriene bør være gjensidig utelukkende slik at hvert svar i en undersøkelse hører inn under én. Kategoriene bør derfor avspeile ulike varianter av variablene eller intervaller av verdier f.eks. alder, høyde.
Korrelasjonskoeffisient
Måler styrken av lineær sammenheng mellom to numeriske variabler. Den kan ha en verdi mellom -1 og 1:
  • Negativ korrelasjon betyr at en økning i verdien den ene variabelen er ledsaget av en reduksjon i verdien av den andre variabelen.
  • Positiv korrelasjon betyr at en økning i verdien den ene variabelen er ledsaget av en økning i verdien av den andre variabelen. Jo større er korrelasjonskoeffisienten, desto sterkere er korrelasjonen.
  • Jo nærmere null verdien ligger, desto svakere en korrelasjonen. Verdien 0 betyr at det overhodet ikke foreligger noen lineær sammenheng.
Korrelasjon
Samvariasjon eller sammenheng mellom verdiene av to variabler. Grad av samvariasjon kan måles på ulike måter avhengig av hva slags sammenheng det dreier seg om. En korrelasjonskoeffisient måler styrken av en lineær sammenheng), mens andre typer korrelasjonsmål brukes ved ikke-lineære sammenhenger.
Korrelasjonsanalyse
En enkel statistisk metode for å undersøke samvariasjonen i to datasett og måle styrken på den. En korrelasjonskoeffisient måler styrken av en lineær sammenheng), mens andre typer korrelasjonsmål brukes ved ikke-lineære sammenhenger.
Koding
En prosess der spørsmål og spørsmålskategorier får tildelt koder - oftest i form av tall - som gjør at de er lett identifiserbare og at resultatene kan bearbeides ved hjelp av datateknologi. Lukkede spørsmål kan bli kode i forkant av undersøkelsen, mens åpne spørsmål krever at man først gjennomgår svarene.
Kvalitativ metode
En av metodene for datainnsamling og fremskaffing av kunnskap. Til forskjell fra kvalitativ metode der man tar utgangspunkt i et stor antall forekomster/informanter, konsentrer man seg om et langt mindre antall informanter og lytter til dem eller observerer dem. Datainnsamling gjennomføres ved hjelp av dybdeintervjuer og intervjuer i fokusgrupper. Kvalitativ metode er viktig i dagens markedsstudier, sosiologi, antropologi og psykologi.
Kvantiler
Like store grupper som hver representerer en del av fordelingen i et utvalg eller datasett der verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Avhengig av hvor mange deler datasettet deles i, skiller vi mellom:
  • Median - et av sentralmålene; verdien til tallet som deler datamaterialet i to deler med like mange elementer hver.
  • Kvartil – et kvartil er en av fire like store grupper. Hvert kvartil representerer en fjerdedel av fordelingen i datamaterialet.
  • Oktil – er en av åtte like store grupper.
  • Desil - en av ti like store grupper.
  • Persentil - deler datamaterialet opp i 100 like store deler.
Kvantitativ metode
Er en betegnelse på forskningsmetodene som kan gi målbare resultater. Disse metodene bygger vanligvis på omfattende datagrunnlag som gjør det mulig å bearbeide dataene statistisk. Selve datainnsamlingen kan foregå ved intervju, observasjon og eksperiment.
Kundetilfredshet
Informasjon om hvor fornøyde kundene er med en tjeneste eller et produkt. Kjennskap til dette er avgjørende for bedriftens resultater og posisjon på markedet. Man kan enten måle kundetilfredshet hos kunder kort etter kjøpet av produktet eller tjenesten eller måle og langsiktig kundetilfredshet.

L

Lineær sammenheng
Et forhold mellom to variabler som kan betegnes som rettlinjet, dvs. der den ene variabelen endrer seg i takt med den andre. En grafisk framstilling av en lineær sammenheng er kan ligne på en rett linje eller tilnærmet rett linje.

M

Målgruppe
En gruppe individer (kunder, framtidige kunder, forretningspartnere osv.) man retter en markedsføringskampanje inn mot. Markedsføreren bør vite mest mulig om målgruppen sin – størrelse, kjønn, inntekt, alder, utdanning interesser, holdninger - for at kampanjen skal lykkes.
Median
Median er lik 50% kvantil. Det er den verdi som halvparten av målingene ligger under og halvparten over slik at utvalget deles i to deler. Man kan finne median ved å arrangere dataene i stigende rekkefølge. Om n, dvs. antall målinger, er oddetall, er median midtverdien. I motsatt fall finner man medianen ved å beregne det aritmetiske gjennomsnittet av de to midtverdiene.
Metoder for datainnsamling
Ulike framgangsmåter for å samle inn data om en bestemt problematikk. De mest populære metodene for datainnsamling innen kvantitativ forskning er intervju, observasjon og eksperiment. Ved kvalitativ forskning velger man derimot dybdeintervju eller fokusgruppe.
Markedsundersøkelse
Engangsundersøkelse som har til formål å samle inn data om markedet. Dataene bearbeides gjerne ved hjelpa av enklere statistiske metoder.
Markedsforskning
Systematisk fremskaffing og analyse markedsinformasjon, dvs. informasjon om markedet, aktørene, forholdene dem imellom, samt holdninger og meninger hos enkeltindivider. Markedsforskning bygger på modeller hentet fra samfunnsvitenskap. Den gir grunnlag for strategiske beslutninger. Vi skiller mellom flere typer markedsforskning:
  • Etter anvendelse (akademisk markedsforskning, kommersiell markedsforskning)
  • Med hensyn til metodiske forutsetninger - kvantitativ og kvalitativ markedsforskning
  • Med hensyn til datakilde - primærforskning og - sekundær markedsforskning
  • Med hensyn til tilnærming:
    • Beskrivende – beskriver den aktuelle tilstanden.
    • Forklarende – forsøker å finne årsakssammenhenger.
    • Prognostisk – forsøker å forutsi utviklingen, stille en prognose.

O

Oppdragsgiverens problem
Et problem ofte relatert til markedsføring (f.eks. dalende omsetning, synkende kundetall) som oppdragsgiveren behøver en datagrunnlag for å løse.
Omnibus
En type undersøkelse (ofte markedsundersøkelse eller meningsmåling) utført for forskjellige oppdragsgivere og med spørsmål fra mange forskjellige områder.
Observasjon
Det å iaktta, følge med på de forhold som er av interesse for undersøkelsen og registrere resultatene. Observasjon skjer vanligvis i naturlige settinger og uten inngrep fra. Den brukes både i kvalitativ forskning og kvantitativ forskning.

P

Primærforskning
Et begrep for undersøkelser og studier som gjennomføres for å framskaffe data og kunnskap som ikke foreligger fra tidligere forskning.
Pivotdiagram
Grafisk fremstilling av dataene fra en pivottabell. Et pivotdiagram ligner på et standarddiagram, men gjør det mulig å analysere delsett av dataene ved hjelp av interaktive filtreringskontroller.
Pivottabell
En type tabell som gjør det mulig å sammenstille ulike datasett samt analysere delsett av dataene ved hjelp av filtreringskontroller. I en pivottabell kan man oppsummere, krysstabulere og omorganisere data. Dermed er det mulig å visualisere forholdene mellom deler av datasettet.
Panel (Panelutvalg)
En gruppe informanter som er med i en undersøkelse eller serie med undersøkelser. Et panelutvalg kan være forhåndsstratifisert, tilfeldig og representativt. Dataene innhentet på denne måten gjør det mulig å følge med på endringer over tid.
Primærdata
Betegnelsen på data som som samles inn for første gang fra en bestemt målgruppe og med tanke på en bestemt undersøkelse. Det motsatte av primærdata er sekundærdata.
Pilotundersøkelse (piloteksperiment, pilotstudie)
En preliminær eller forberedende undersøkelse som gjennomføres før den egentlige undersøkelse vanligvis i mindre skala. Den er ment som en utprøvning av metodene og spørsmålene i spørreskjemaet man har planlagt å bruke i den egentlige undersøkelse.
Populasjonsundersøkelse
En type statistisk undersøkelse der man undersøker alle statistiske enheter som finnes i en populasjon. Et eksempel på den slags undersøkelser er folke- og boligtellinger. Ved større populasjoner, er slike undersøkelser er tidskrevende og dyre. Derfor bruker man heller utvalgsundersøkelser.
Populasjon
Alle statistiske enheter (husholdninger, individer o.a.) som har en egenskap som er av interesse for undersøkelsen.

R

Rådata
Ubearbeidede data, data i den formen de ble samlet inn. Det motsatte av rådata er aggregerte data.
Relevans
En egenskap ved data som gjør at de er viktige for å konklusjoner i en undersøkelse.
Reliabilitet (pålitelighet):
En egenskap ved en måling eller en konklusjon som består i at gjentatte målinger gir samme resultatet og konklusjonen blir den samme under samme premisser. Det dreier seg med andre ord om stabilitet i målinger eller resonnering.
Respondent
Informant, deltaker i en undersøkelse.

S

Spørreundersøkelse
Betegner både en metode for datainnsamling fra en gruppe mennesker og et sentralt verktøy brukt ved datainnsamling, dvs. et eller flere spørsmål om et bestemt tema enten i form av et spørreskjema på papir eller er et internet spørreskjema. Spørreundersøkelser kan gi mye informasjon om mange menneskers meninger på en gang. Ulempen er at respondenter, dvs. de som svarer på spørsmålene kan svare noe annet enn det de mener. Spørreundersøkelse brukes ofte ikke bare i vitenskap, men også i marked forskning. Studenter, pensjonister eller folk i foreldrepermisjon kan være overrepresentert blant respondenter. Spørreundersøkelser er en god måte å stifte bekjentskap med ens målgruppe på, men trenger ikke nødvendigvis å gi tilstrekkelig grunnlag for strategiske avgjørelser.
Spørsmålsbatteri
En gruppe med lignende spørsmål som har de samme svarvariantene og som lar seg derfor gruppere. Dette gjør at spørreskjemaet blir mer oversiktlig samtidig som respondentene får et inntrykk av at de må svare på færre spørsmål. Grupperer man for mange spørsmål i et batteri, risikerer man å oppnå den motsatte effekt, dvs. uoversiktlig spørreskjema.
Spørreskjema
Et sentralt verktøy i spørreundersøkelser. Ofte dreier det seg om et eller flere papirark, men digitale spørreskjemaer blir stadig mer populære. Et spørreskjema består av en et eller flere strukturerte spørsmål om et bestemt tema. Spørreundersøkelser kan foretas på flere måter: ved hjelp av internett (CAWI), som et personlig intervju f.eks. (CAPI), eller som et telefonintervju (CATI).
Svar
En uttalelse som gir innsikt i respondentens meninger, holdninger eller erfaringer i forbindelse med et av spørsmålene som inngår i undersøkelsen.
Spørsmål
En formulering som krever at respondenten avgi en forklaring eller tar standpunkt til en problemstilling. Vi skiller mellom flere typer spørsmål:
  • Med hensyn til form:
    • åpne spørsmål – respondenten kan formulere svaret selv uten å velge mellom svaralternativer
    • lukkede spørsmål – byr på faste svaralternativer og respondenten får velge det alternativet som passer best
    • halvåpne spørsmål – en type spørsmål som i tillegg til faste svaralternativer gir en mulighet il å gi utfyllende svar eller kommentarer.
  • Med hensyn til formål:
    • Hjelpespørsmål – Det kan være innledende eller spørsmål presenterer problematikken som er gjenstand for undersøkelsen.
    • Innholdsspørsmål – Spørsmål som er ment å gi innsikt i respondentenes erfaringer og oppfatninger som henger sammen med problematikken i undersøkelsen.
Sannsynlighetsutvelging
En utvalgsprosedyre der alle populasjonsenheter som trekkes ut har en viss kjent sannsynlighet for å komme med i utvalget. Det finnes flere ulike typer sannsynlighetsutvelging f.eks.:
  • Enkel tilfeldig utvelging der alle enheter har like stor sannsynlighet for å komme med i utvalget
  • Stratifisert utvelging - populasjonen ordnes først i kategorier, og trekker man tilfeldig fra disse
Sekundærdata
Data som allerede foreligger og som ble innsamlet i forbindelse med tidligere undersøkelser. Det motsatte av sekundærdata er primærdata.
Sekundærforskning
Et begrep for undersøkelser og studier der man arbeider med data som ble samlet inn i forbindelse med tidligere forskning. Dataene kan foreligge i bearbeidet form (Aggregerte data) eller i den formen de ble samlet inn (rådata).
Statistisk bearbeiding av data
Det å bearbeide det innsamlede datamaterialet ved hjelp av statistiske metoder slik som statistisk interferens som gjør det mulig å generalisere om populasjonen basert på utvalget.
Sentralmål
En verdi som er typisk eller representativ for utvalget og som forteller oss noe generelt om det observerte fenomenet eller datasettet. Den mest brukte sentralmålene er typetall, gjennomsnitt og median.
Statistisk undersøkelse
Det å samle inn data fra individer, husholdninger eller andre statistiske enheter. Vi skiller mellom to typer statistiske undersøkelser:
  • Populasjonsundersøkelser – Man undersøker hele populasjonen, dvs. alle statistiske enheter som finnes. Et eksempel på den slags undersøkelser er folke- og boligtellinger.
  • Utvalgsundersøkelser - Man trekker ut et representativt utvalg fra populasjonen slik at det gå an å generalisere om populasjonen basert på utvalget.
Skala
Det finnes ulike typer vurderingsskalaer. Et eksempel kan være en stigende tallrekke som brukes ved ved vurdering av tjenester og produkter. Et annet kan være en skala bestående av formuleringer fra „helt enig“ til „helt uenig“, fra „meget viktig“ til „betydningsløs“ eller „veldig sannsynlig“ til „veldig usannsynlig“ o.a. avhengig av type spørsmål.
Statistisk sammenheng
En avhengighet mellom variabler der en endring i en eller flere variabler – f.eks. en økning i verdi - ledsages av en endring i en eller flere variabler. En statistisk sammenheng eller med andre ord korrelasjon betyr ikke at det nødvendigvis foreligger kausalitet, dvs. årsakssammenheng. Man kan måle styrke og retning på sammenheng. Se korrelasjonsindeks og korrelasjonskoeffisient.
Statistisk egenskap
En egenskap ved enhetene i populasjonen. Vi skiller mellom flere typer statistiske egenskaper avhengig av
  • Hvor mange enheter i populasjonen som har en bestemt egenskap:
    • Fellesegenskaper – egenskaper som er felles for alle populasjonsenheter som gjør at disse skal være med i undersøkelsen.
    • Variable egenskaper – egenskaper som varierer mellom enhetene i populasjonen.
  • Formen:
    • Ikke-numeriske egenskaper – egenskaper som ikke representeres med tall slik som f.eks. kjønn.
    • Numeriske egenskaper – representeres med en tallverdi, f.eks. med ordenstall eller grunntall.

T

Typetall (modalverdi, modus)
Et av sentralmålene. Den tallverdien som forekommer oftest i et datasett. Typetall brukes også ved ikke-numeriske data.

U

Utvalgsundersøkelse
En type undersøkelse som der det er en del av populasjonen man undersøker. Denne enhetene som er med i undersøkelsen betegnes som et utvalg. Undersøkelsen gir oss kunnskap om utvalget, men ved hjelp av statistisk interferens er det mulig å generalisere om populasjonen basert på utvalget.
Utvelging
Betegner en rekke metoder for å trekke ut et utvalg av informanter fra populasjonen. En av dem er sannsynlighetsutvelging som betyr at alle enheter f.eks. individer eller husholdninger har lik sannsynlighet for å bli valgt ut. Det gjør at utvalget blir representativt, mens resultatene kan generaliseres til populasjonen. Andre metoder følger ikke dette prinsippet.
Utvalg
En sett med populasjonsenheter (individer, husholdninger o.l.) som er en delmengde av populasjonen med en egenskap som er av interesse for undersøkelsen. Et utvalg trekkes ut på en bestemt måte for å være representativt for hele populasjonen, dvs. være representativt.
Undersøkelse
Se markedsundersøkelse

V

Variabler
En størrelse som har ulike verdier. Det finnes både kvalitative variabler, f.eks. kjønn eller numeriske variabler f.eks. inntekt.
Varians
Et mål på variasjonen eller variabiliteten i et observasjonsmateriale f.eks. et utvalg fra populasjonen.
Validitet
Det at dataene eller resultatene i en undersøkelse er gyldige. Kan hypotesen forklare funnene i studien? Kan resultatene generaliseres utover utvalget?
Variabilitet
Refererer til foranderligheten av størrelser eller individer i rom og eller tid. Vi kan snakke om variabilitet innen en populasjon, en gruppe, en art eller et utvalg. I sammenheng med variabler henviser begrepet til at de kan ha ulike verdier som er større eller gjennomsnittet og andre sentralmål. Et av målene på variabilitet er varians.

Kjenner du til begrepene spørreundersøkelse og spørreskjema?

Lage en spørreundersøkelse gratis